Vil Russland gjennomføre et militært angrep mot Estland, Latvia eller Litauen før 2030?

Eksperter og myndigheter har lenge varslet at Russland kan angripe NATO de neste fire årene, inkludert gjennom forkjøpsangrep. I august besøkte CIA-direktøren Moskva, der han angivelig skal ha advart Russland mot å forsøke å teste NATOs forsvarsvilje. Spesielt de baltiske landene trekkes frem som aktuelle mål. Samtidig har NATO uttalt at alliansen ikke ser en umiddelbar trussel om et direkte angrep, og flere andre eksperter anser dette som lite sannsynlig. Et russisk militært angrep på Estland, Latvia eller Litauen vil utfordre NATOs kollektive forsvar og kunne utløse norske allierte forpliktelser.

Det forutsettes at NATO eller regjeringen i Estland, Latvia eller Litauen offentlig anklager Russland for å ha gjennomført et tilsiktet militært angrep mot minst ett av de tre landene senest 31. desember 2029. Dette omfatter fysiske angrep eller væpnet inntrenging av russiske militære styrker på land eller i territorialfarvann, inkludert åpne og fordekte («små grønne menn») angrep. Cyberangrep, sabotasjeaksjoner, påvirkningsoperasjoner, GPS-forstyrrelser, luftromskrenkelser eller våpen som det aktuelle landets regjering hevder var på avveie, teller ikke.

Oppgi hvor sannsynlig du tror hendelsen er.

• Ja: ___ %

Hvilket parti vil kontrollere Kongressen etter mellomvalget i 2026?

Kongressen er USAs lovgivende forsamling og består av to kamre: Senatet og Representantenes hus. I dag har Det republikanske partiet flertall i begge. Dette gir president Donald Trump gode muligheter til å gjennomføre sin politikk. De siste månedene har imidlertid Trumps oppslutning falt.

3. november er det nytt mellomvalg. 35 av 100 seter i Senatet og alle 435 seter i Huset skal velges. Dersom Det demokratiske partiet overtar kontrollen i begge kamrene, vil det kunne begrense Trumps muligheter til å få gjennom lover og budsjetter samt åpne for nye granskninger.

Svaret baseres på hvilket parti som kontrollerer hvert kammer når den nye Kongressen trer sammen i januar 2027. Et parti regnes som å kontrollere et kammer dersom det har flertall av de stemmeberettigede setene. Uavhengige medlemmer regnes med partiet de formelt slutter seg til («caucus»). Uavhengige som ikke slutter seg til noen partigruppe, regnes ikke med. Dersom ingen får flertall i Senatet, regnes partiet som får halvparten av setene og visepresidenten som det med kontroll. Dersom ingen får flertall i Huset, regnes partiet som den valgte Speaker tilhører som det med kontroll.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

• Republikanerne beholder kontroll i begge kamre: ___ %
• Demokratene overtar kontroll i begge kamre: ___ %
• Republikanerne beholder Senatet, mens demokratene overtar Huset: ___ %
• Republikanerne beholder Huset, mens demokratene overtar Senatet: ___ %

Hva vil Oljefondets markedsverdi være ved utgangen av 2030?

Oljefondet er viktig for Norges økonomiske og sikkerhetspolitiske handlefrihet. Spesielt de siste fire årene har fondet vokst svært mye – fra 12 429 mrd. kroner ved utgangen av 2022 til 22 683 mrd. kroner 30. juni 2026. Nylig advarte imidlertid Nicolai Tangen om at oljefondets verdi «kan forsvinne» som følge av blant annet en ny depresjon, atomkrig og biologisk terrorisme.

Et stort verdifall vil redusere handlingsrommet i fremtidige statsbudsjetter og gjøre konkurransen mellom forsvar, helse, pensjon og andre formål hardere uten tilsvarende kutt eller skatteøkninger. Dette kan blant annet gjøre det vanskeligere å finansiere den planlagte forsvarssatsningen frem mot 2036 og dagens støtte til Ukraina.

Svaret baseres på fondets totale markedsverdi (nominelle kroner) ved utgangen av 2030, slik den rapporteres i Oljefondets årsrapport for 2030. I siste halvårsrapport var fondets verdi 22 683 milliarder kroner (per 30. juni 2026).

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

• Under 10 000 mrd.: ___ %
• 10 000–19 999 mrd.: ___ %
• 20 000–29 999 mrd.: ___ %
• 30 000–39 999 mrd.: ___ %
• 40 000 mrd. eller mer: ___ %

Hvor mange sabotasjeaksjoner i Norge vil myndighetene offentlig knytte til navngitte fremmede stater det neste året?

Russiske sabotasjeaksjoner i Europa har økt kraftig siden invasjonen av Ukraina, spesielt mot militær og Ukraina-relatert logistikk, transport, energi og kommunikasjon. Norske trusselanalyser har også advart om en økt sabotasjetrussel. I 2025 ble et norsk damanlegg sabotert da et cyberangrep fra prorussiske grupper lykkes med å åpne ventilene i fire timer. Ifølge Etterretningstjenesten kan et ytterligere forverret forhold mellom Russland og Europa, eller svekket russisk tro på seier i Ukraina, føre til flere og mer alvorlige operasjoner fremover. Samtidig er myndigheter ofte forsiktige med å attribuere sabotasjeaksjoner, fordi det kan være vanskelig å identifisere hvem som står bak eller av hensyn til mulig eskalering.

Svaret baseres på antallet sabotasjeaksjoner i Norge som regjeringen eller etterretnings- og sikkerhetstjenestene offentlig hevder at aktører med koblinger til navngitte fremmede stater står bak. Dette inkluderer tilsiktede handlinger og konkrete gjennomføringsforsøk for å skade, ødelegge eller alvorlig forstyrre fysisk infrastruktur eller andre fysiske mål av samfunnsmessig betydning. Alle land teller, så lenge de navngis. Aksjonen må gjennomføres i perioden 7. september 2026–6. september 2027. Offentlig kobling må komme senest ifm. åpne årlige trusselvurderinger i 2028.

Spesifikke kriterier:

• Må skje på norsk territorium (inkl. Svalbard, Jan Mayen og territorialfarvann) eller kontinentalsokkel. 
• Cyberangrep teller dersom det medfører fysisk skade eller fysisk manipulering av maskiner, anlegg eller annen infrastruktur (som damanlegget). Rene cyberangrep (f.eks. tjenestenektangrep), spionasje, påvirkning, GPS-forstyrrelser, rekognosering, åpne militære angrep, attentater mot enkeltpersoner og avvergede planer før gjennomføring, teller ikke.
• Aksjoner som fører til separate fysiske skader eller forstyrrelser ulike steder (f.eks. eksplosiver på to flyplasser), telles separat. Flere handlinger mot samme mål i ett sammenhengende hendelsesforløp (f.eks. eksplosiver på samme flyplass) telles som én aksjon.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

• Ingen aksjoner: ___ %
• 1–2 aksjoner: ___ %
• 3–4 aksjoner: ___ %
• Minst 5 aksjoner: ___ %

Når vil direkte militære angrep mellom USA og Iran ta slutt for en lengre periode?

Den militære konflikten mellom USA og Iran har nå vart i et halvt år. I juli brøt en kortvarig våpenhvile sammen, og i slutten av august eskalerte konflikten på ny. Konflikten har skapt betydelig uro i verdensøkonomien, svekket Irans militære kapasitet og ført til store splittelser mellom USA og flere allierte. Likevel har det sjelden gått mer enn én måned uten direkte angrep mellom partene.

Svaret baseres på datoen for det siste offentlig bekreftede direkte militære angrepet mellom USA og Iran før en sammenhengende periode på minst tre måneder uten nye angrep. F.eks. hvis siste angrep skjer 2. februar 2027, og det går tre måneder uten nye, blir svaret januar–mars 2027. Direkte militære angrep inkluderer fysiske angrep fra amerikanske eller iranske statlige styrker mot den andre statens territorium, militære styrker eller militære fartøy. Angrep fra andre stater (f.eks. Israel) eller ikke-statlige grupper teller ikke, uavhengig av ev. støtte fra partene. Årsaken til at angrepene opphører, spiller ingen rolle.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

• Innen utgangen av 2026: ___ %
• Januar–mars 2027: ___ %
• April–juni 2027: ___ %
• Juli–september 2027: ___ %
• Oktober 2027 eller senere: ___ %