FFIs prediksjonsturnering var et treårig forskningsprosjekt som skulle kartlegge det norske forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøets evne til å forutsi (predikere) hendelser og utviklinger av relevans for Forsvaret. Dette inkluderte spørsmål om alt fra valgresultater, krig og konflikt til økonomisk utvikling og teknologi.
Turneringen pågikk fra september 2017 til desember 2020. Til sammen ble det stilt 240 spørsmål. Totalt ble det samlet inn ca. en halv million prediksjoner fra rundt 1300 deltagere. Selve konkurransen ble avsluttet i januar 2021, og det er resultatene herfra som er publisert på denne nettsiden. Da var 140 av spørsmålene avgjort, og det ble kåret vinnere basert på disse. De endelige resultatene turneringen vil analyseres og publiseres i senere rapporter i løpet av 2021 og 2022.
Bakgrunnen for prosjektet var at mange av stridsspørsmålene i dagens forsvarsdebatt kan spores tilbake til motstridende antagelser om den fremtidige utviklingen i Norges nære og fjerne omgivelser. Også personer som ikke arbeider med forsvar og sikkerhet til daglig, kan ha sterke oppfatninger om hva fremtiden bringer og hva slags forsvar vi trenger. Problemet er at alle kan ikke ha like rett om hva som vil skje i fremtiden. Så hvordan kan vi vite hvem vi bør høre på?
Alle kan ikke ha like rett om hva som vil skje i fremtiden.
Per i dag mangler vi kunnskap om hvor godt vi klarer å forutsi hendelser og utviklinger som legges til grunn i forsvarsplanleggingen. Derfor ønsket vi i dette prosjektet å finne svar på spørsmål som:
- Hvor treffsikre er dagens forsvars- og sikkerhetspolitiske miljø?
- Er det noen deler av forsvarssektoren som er bedre enn andre?
- Finnes det enkeltpersoner som er spesielt gode?
- Er det store forskjeller mellom grupper som kvinner og menn, forskere og offiserer, erfarne og uerfarne, profesjonelle eksperter og forsvarsinteresserte amatører?
Tidligere studier har f.eks. vist at noen typer eksperter er gjennomgående dårligere enn andre til å forutsi hva som skjer i fremtiden. Andre studier har vist at det finnes personer, også uten relevant erfaring, som har en reell og målbar evne til å forutsi forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål.
FFIs prediksjonsturnering var derfor åpen for alle som ønsket å delta – unge og gamle, studenter og professorer, sivile og militære, aktive og pensjonerte.
Alexander W. Beadle, forsker ved FFI
og arrangør av turneringen
Om prosjektet
Turneringen ble arrangert i regi av forskningsprosjektet Globale trender og militære operasjoner ved avdeling Strategiske analyser og fellessystemer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hensikten med prosjektet er å styrke FFIs støtte til Forsvarsdepartementets arbeid med fagmilitære råd og langtidsplaner for Forsvaret med et lengre og bredere tidsperspektiv enn normalt.
Prediksjonsturneringens idé og metode er nærmere beskrevet i en egen rapport. For mer om prediksjon i forsvarssammenheng, tidligere forskning, hensikten med FFIs turnering, hvordan resultatene beregnes og hvilke analyser vi planlegger på sikt, se:
Prosjektet har også forsket på spørsmål som: Hvor går verden de neste 15-25 årene? Hva trenger Norge Forsvaret til? Hvor i verden kan det være mest aktuelt å bruke? Hvordan kan fremtidige angrep og operasjoner se ut? For mer om funnene fra dette arbeidet, se:
- Alexander William Beadle, Sverre Diesen, Tore Nyhamar og Eline Knarrum Bostad (2019), «Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde», FFI-rapport 19/00045
- Tore Nyhamar (2019), «A future Nordic alliance? – prerequisites and possible operations», FFI-rapport 19/00046
- Tore Nyhamar (2019), «Three Future Scenarios for Nordic Military Operations», FFI-rapport 19/00447
- Sverre Diesen (2018), «Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt», FFI-rapport 18/00080
- Alexander William Beadle og Sverre Diesen (2015), «Globale trender mot 2040 – implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans», FFI-rapport 15/01452
Prosjektet har også undersøkt hvordan vi danner oss idéer om hva slags forsvar vi trenger, hva bør vi passe oss for og hvordan vi kan bli bedre. For mer om funnene fra dette arbeidet, se: