Ny spørsmålsrunde: November 2020

Russland attribusjon Norge cyberangrep

En ny spørsmålrunde er ute. Her spørres det om tyrkisk og russisk involvering i Nagorno-Karabakh, Nobels fredspris, kuppforsøk mot Putin, norsk deltagelse i ulovlige militære intervensjoner, en ny oljeprisstigning, digitale angrep mot kritisk infrastruktur og norsk attribusjon av cyberangrep.

Runden er åpen t.o.m. mandag 9. november kl. 0859. Alle som registrerer seg etter mandag 2. november kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen inntil runden stenges.

Vil statlige militære styrker fra Tyrkia og/eller Russland bli direkte involvert i kamphandlinger i Nagorno-Karabakh det neste året?

I september brøt det ut kamper mellom aserbajdsjanske og armenske styrker i Nagorno-Karabakh-regionen, som er en del av Aserbajdsjan, men har en armensk majoritetsbefolkning og vært kontrollert av armenske separatister med støtte fra Armenia.

Tyrkia har uttrykt full støtte til Aserbajdsjan. Russland er alliert med Armenia, men ønsker også et godt forhold til Aserbajdsjan. Russland har anklaget Tyrkia for å sende syriske kriger til regionen. En direkte involvering av statlige styrker fra én eller begge land vil representere en ny fase.

Det forutsettes at landene selv eller vestlige myndigheter hevder at statlige militære styrker fra Tyrkia og/eller Russland har vært direkte involvert i minst én kamphandling i Nagorno-Karabakh, senest 1. november 2021. Inkl. også fysiske angrep mot mål i regionen som gjennomføres utenfra (f.eks. missilangrep). Bakgrunnen spiller ingen rolle (f.eks. intervensjon, fredsbevaring).

Nagorno-Karabakh Armenia Aserbajdsjan

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Hverken Tyrkia eller Russland: ___ %
  • Bare Tyrkia: ___ %
  • Bare Russland: ___ %
  • Både Tyrkia og Russland: ___ %
Vil kinesiske og/eller russiske opposisjonelle få Nobels fredspris i løpet av de neste tre årene?

Nobelkomiteen er politisk uavhengig, men tidligere tildelinger har skapt problemer for Norge. Da den kinesiske dissidenten L. Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010, frøs Kina båndene til Norge. Russiske opposisjonelle har tidligere vært blant favorittene, men ikke fått prisen. Russland skal imidlertid ha forsøkt å påvirke nobelkomitéen til ikke å gi fredsprisen til Ukrainas president.

Svaret baseres på tildelingene av Nobels fredspris i 2021, 2022 og 2023.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Hverken kinesiske eller russiske opposisjonelle: ___ %
  • Bare kinesiske opposisjonelle: ___ %
  • Bare russiske opposisjonelle: ___ %
  • Både kinesiske og russiske opposisjonelle: ___ %
Vil det skje et kuppforsøk mot president Putin innen 2024?

Før grunnlovsendringen har eksperter påpekt at den russiske eliten er blitt mer fragmentert, og det var usikkert om den ville bli enig om hvem som skulle overta etter Putin. Putin har åpnet for å stille til gjenvalg i 2024, med begrunnelse i at jakten på en arvtager kan paralysere landet. Samtidig er Putins oppslutning blitt mindre de siste årene, og de økonomiske utfordringene anses som større.

Det forutsettes at det rapporteres i vestlige medier om en hendelse som av eksperter flest omtales som et «kuppforsøk» mot Putin. Hensikten må være å fjerne Putin fra makten, uavhengig av utfallet. Hendelsen må rapporteres senest 31.12.2024.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Vil Norge delta i en USA- eller NATO-ledet militær operasjon uten mandat fra FNs sikkerhetsråd i løpet av de neste to årene?

Militære operasjoner som ikke skjer i selvforsvar eller på invitasjon fra vertslandet, regnes ifølge folkeretten som ulovlige, hvis de ikke har et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Norge har deltatt i én slik operasjon (NATOs intervensjon i Kosovo, 1999). Deltagelsen var kontroversiell, fordi Norge er en sterk tilhenger av folkeretten, men det var også viktig å stanse volden og støtte allierte i NATO.

Norsk deltagelse i en ny operasjon uten mandat kan bli ekstra kontroversiell de neste årene, fordi Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022. Samtidig har tvilen rundt samholdet i NATO økt, slik at det har blitt viktigere å styrke NATO og båndene til Norges viktigste allierte.

Det forutsettes at Norge deltar sammen med USA og/eller andre NATO-land i en ny militær operasjon uten et mandat fra FNs sikkerhetsråd som autoriserer militær maktbruk. Operasjoner med invitasjon fra vertslandet eller som anses av eksperter flest som selvforsvar, teller ikke. Deltagelsen må bekreftes av norske myndigheter senest 31. desember 2022.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Når vil oljeprisen overstige $100 igjen?

Oljeprisen er viktig for økonomien og forsvarsrammene i både Norge og Russland. De siste fem årene har oljeprisen svinget mellom rundt $20 og $80 (se figur). Sist oljeprisen oversteg $100 var i 2014.

Svaret baseres på den daglige spotprisen på Brent Blend råolje, rapportert av Dagens Næringsliv.

Brent Spot-pris, okt. 2015-okt. 2020. Hentet 22. oktober 2020. Kilde: Dagens Næringsliv.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Om 0-5 måneder (nov. 2020-mars. 2021): ___ %
  • Om 6-11 måneder (apr.-okt. 2021): ___ %
  • Om 12-17 måneder (nov. 2020-mars 2022): ___ %
  • Om 18-23 måneder (apr.-okt. 2022): ___ %
  • Ikke før tidligst om 24 måneder (nov. 2022): ___ %
Vil et digitalt angrep forårsake alvorlig forstyrrelse av norsk kritisk infrastruktur i løpet av det neste året?

Digitale angrep anses som en voksende trussel, men angrep som medfører alvorlig skade, ødeleggelse eller annen forstyrrelse av kritisk infrastruktur er relativt sjeldne. Kritisk infrastruktur er f.eks. kraftverk, trafikkstyring og bakkestasjoner som er nødvendige for samfunnsfunksjoner som forsyning av mat, vann og drivstoff, finansielle tjenester og kommunikasjon. Et eksempel på et slikt angrep er nedstengningen av en transformatorstasjon i Ukraina i 2016.

Det forutsettes at infrastrukturen slutter å fungere normalt i minst én time, at hendelsen omtales i norske medier, og at norske myndigheter eller selskaper som er ansvarlig for infrastrukturen bekrefter at dette skyldes et digitalt angrep, senest 12. oktober 2021. Det samme spørsmålet ble stilt i 2018 og 2019, men har ikke skjedd noen slike angrep det siste to årene.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

Ja: ___ %

Vil den norske regjeringen attribuere et cyberangrep til Russland og/eller Kina det neste året?

I oktober attribuerte regjeringen cyberangrepet mot Stortinget til Russland. Attribusjon handler om å plassere skyld. Ifølge eksperter var vestlige regjeringer tidligere motvillige til å attribuere cyberangrep uten bevis som kan brukes i en rettsal, men dette har nå blitt vanligere. Russland og Kina anses som de største cybertruslene mot Norge.

Det forutsettes at den norske regjeringen offentlig anklager Russland og/eller Kina for å stå bak minst ett cyberangrep mot norske statlige og/eller private aktører. Hensikten, omfanget eller når angrepet skjedde spiller ingen rolle, men attribusjonen må komme i perioden 10. nov. 2020-9. nov. 2021. Attribusjoner fra andre norske myndigheter enn regjeringen teller ikke.

Russland attribusjon Norge cyberangrep

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Hverken Russland eller Kina
  • Bare Russland
  • Bare Kina
  • Både Russland og Kina

3 thoughts on “Ny spørsmålsrunde: November 2020

  1. Takk for interessant runde! Spørsmål 5 forutsetter at oljeprisen igjen vil stige over 100 dollar, men tenk om den aldri når det nivået igjen? Her kan det hende vi må vente lenge på fasiten 😉

    1. Takk for spørsmålet! Da blir riktig svar “Ikke før tidligst om 24 måneder (nov. 2022)” (uansett hvor lang tid det ev. måtte ta) 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.