Ny spørsmålsrunde: Oktober 2020

En ny spørsmålrunde er ute. Her spørres det om Norge og Russland vil anerkjenne ulike vinnere etter et nytt valg i Hviterussland, nye sanksjoner mot Russland, flere norske statsborgere som arresteres for spionasje, synet på forsvarsbudsjettet, muligheten for en væpnet konflikt i USA, USAs globale cyberdominans og en eskalering i demonstrasjonene i Hong Kong.

Runden er åpen t.o.m. mandag 12. oktober kl. 0859. Alle som registrerer seg etter mandag 5. oktober kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen inntil runden stenges.

Vil Norge og Russland anerkjenne forskjellige vinnere etter det neste presidentvalget i Hviterussland?

Situasjonen i Hviterussland er fortsatt uavklart etter at president A. Lukasjonko offisielt vant valget, mens opposisjonen hevder at det var fjusk. Protestene fortsetter, men hundrevis har blitt arrestert. I september omtalte Erna Solberg valget som illegitimt, og sa at det må holdes nyvalg og at hun håper på et regimeskifte. Russland, derimot, har anerkjent Lukasjenko som landets legitime president. Ifølge Lukasjenko selv har han kanskje sittet for lenge, men bare han kan styre landet nå. Han skal etter planen sitte fem nye år, men har ikke utelukket nyvalg etter en ev. grunnlovsreform.

Det forutsettes at Norges og Russlands regjeringer offentlig anerkjenner ulike kandidater som «vinneren» av det neste presidentvalget i Hviterussland, uavhengig av når dette blir avholdt.

Solberg Hviterussland

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Når vil EU eventuelt innføre nye økonomiske sanksjoner mot Russland?

EU innførte økonomiske sanksjoner mot Russland etter Ukraina-konflikten i 2014. I august ble den russiske regimekritikeren A. Navalny angivelig forgiftet, og russiske myndigheter får skylden. EU har omtalt hendelsen som et attentatforsøk og skal diskutere nye sanksjoner hvis ikke russiske myndigheter har en troverdig forklaring.

Det forutsettes at EU innfører økonomiske sanksjoner utover dagens. Svaret baseres på tidspunktet ev. nye sanksjoner trer i kraft. EU må selv omtale det som økonomiske sanksjoner, uavhengig av begrunnelsen. Andre typer sanksjoner og sanksjoner innført av enkeltland, teller ikke.

Navalny sanksjoner Russland

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • 4. kvartal 2020: ___ %
  • 1. kvartal 2021: ___ %
  • 2. kvartal 2021: ___ %
  • Ikke før tidligst 3. kvartal 2021: ___ %
Vil flere norske statsborgere bli siktet av PST for å ha spionert for en fremmed makt de neste to årene?

I august ble en norsk statsborger pågrepet og siktet for å ha delt statshemmeligheter. Dette skal være første gang en norsk statsborger har blitt arrestert for spionasje for en fremmed stat siden A. Treholt i 1984. Norge utviste også en russisk diplomat, mens Russland kalte Norges ambassadør inn på teppet og utviste ambassaderåden.

Det forutsettes at PST offisielt bekrefter at de har siktet minst én ny person for «spionasje» for en fremmed stat, senest 12. oktober 2022, uavhengig av hvilke spionasjerelaterte paragrafer det er snakk om.

PST spionasje statsborger norsk

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

Ja: ___ %

Hvor stor andel av den norske befolkningen vil i 2021 mene at forsvarsbudsjettet er «for lite»?

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret la opp til en gradvis økning i forsvarsbudsjettet fremover. Stortingsflertallet mente imidlertid at den ikke svarte godt nok på dagens sikkerhetsutfordringer, og har bedt regjeringen om et nytt forslag. Samtidig har koronapandemien gitt Norge et historisk økonomisk tilbakeslag.

Et spørsmål i Folk og Forsvars årlige meningsmålinger er: «Synes du dagens Forsvarsbudsjett i Norge er for lite, passe eller for høyt i forhold til de oppgaver som skal utføres?». I august 2020 svarte 42 % at det er «for lite» (se figur). Svaret baseres på Folk og Forsvars meningsmåling i 2021.

Folk Forsvar meningsmåling forsvarsbudsjett
Andelen som har ment at forsvarsbudsjettet er «for lite», 2016-2020. Kilde: Folk og Forsvar.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Under 35 %: ___ %
  • 35-39 %: ___ %
  • 40-44 %: ___ %
  • 45-49 %: ___ %
  • Minst 50 %: ___ %
Vil det bryte ut væpnet konflikt i USA de neste to årene?

I lys av voldelige demonstrasjoner og væpnede militser som marsjerer i gatene, har eksperter spekulert i om vi ser konturene av et væpnet opprør i USA og understreket de alvorlige konsekvensene for Norge om USA bryter sammen.

For at svaret skal bli «ja» må minst 25 mennesker bli drept i stridsrelaterte handlinger (bruk av vold, alle typer våpen) mellom to organiserte, væpnede grupper eller mellom en væpnet gruppe og statlige sikkerhetsstyrker, senest 12. oktober 2022. Sistnevnte konflikttype må omhandle politisk styring (f.eks. maktfordeling, regimeendring) eller territorium (f.eks. løsrivelse), iht. UCDPs definisjon av stats-basert konflikt. Konflikter med hovedsakelig kriminelle gjenger teller derfor ikke.

USA intern konflikt

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Vil USAs cybermaktdominans bli vurdert som sterkere, svakere eller omtrent uendret om to år (NCPI)?

I tillegg til økonomi og militære styrker har staters «cybermakt» blitt viktigere for nasjonal sikkerhet. Senest i sommer ble Stortinget utsatt for et omfattende dataangrep, antagelig fra en annen stat.

Et mål på staters cybermakt er National Cyber Power Index (NCPI). Den baseres på evnen til bl.a. spionasje, forsvar mot og gjennomføring av cyberangrep. I 2020 ble USA rangert på en klar 1. plass, med en score på 50,24 (se tabell). Kina kom på 2. plass med 41,47 poeng. USA regnes altså som verdens største cybermakt, med en ledelse på 8,77 poeng over 2. plassen. Alle stormakter har planer om å styrke sin cybermakt fremover.

Med «sterkere» og «svakere» forutsettes det at USAs ledelse over 2. plassen blir minst 20 % (1,75 poeng) høyere eller lavere i 2022 enn den var i 2020 (8,77). Lavere endringer regnes som «omtrent uendret». Tallene baseres på NCPI-rapporten i 2022, ev. første oppdatering etter dette.

Cyber NCPI
Rangering og score på de ti største cybermaktene i 2020. Kilde: Belfer Center.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Sterkere (minst 20 % større ledelse): ___ %
  • Omtrent uendret (under 20 % endring): ___ %
  • Svakere (minst 20 % mindre ledelse): ___ %
Hvor mange vil bli drept i demonstrasjoner mot myndighetene i Hong Kong det neste året?

Siden mars 2019 har det vært demonstrasjoner mot myndighetene i Hong Kong. Bakgrunnen er nye lover som vil begrense folks rettigheter og regionens selvstyre i forholdet til Kina. De siste månedene har demonstrasjonene avtatt, antagelig pga. koronarestriksjoner og kriminaliseringen av det meste av opposisjonell aktivitet, men misnøyen med myndighetene er fortsatt stor. Det er så langt bare rapportert om to dødsfall i demonstrasjoner.

Svaret baseres på antallet personer som blir drept i direkte forbindelse med demonstrasjoner mot kinesiske eller lokale myndigheter i Hong Kong, f.o.m. 13. okt. 2020 t.o.m. 12. okt. 2021. Inkluderer både sivile og sikkerhetsstyrker, men ikke selvmord. Ved tvil baseres tall på vestlige medier.

Hong Kong demonstrasjoner

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Under 20 døde: ___ %
  • 20-39 døde: ___ %
  • 40-59 døde: ___ %
  • Minst 60 døde: ___ %

2 thoughts on “Ny spørsmålsrunde: Oktober 2020

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.