Ny spørsmålsrunde: Juli 2020

En ny spørsmålrunde er ute. Her spørres det om Trumps oppslutning på slutten av presidentperioden, globale forsvarsutgifter etter koronapandemien, russiske anklager om militær intervensjon fra NATO, atomprøvesprengninger, nye land som forlater EU, skotsk uavhengighet og den økonomiske utviklingen i de mindre utviklede delene av verden.

Runden er åpen t.o.m. mandag 20. juli kl. 0859 (utvidet 14 dagers svarfrist pga. sommerferien). Alle som registrerer seg etter mandag 6. juli kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen inntil runden stenges.

Hvor stor andel av USAs befolkning vil mene at president Trump gjør en god jobb i andre halvdel av 2020?

Det neste halvåret blir det siste i Donald Trumps første presidentperiode. De tre første årene lå andelen som mener Trump gjør en god jobb rundt 40 % (lys grønn graf). I 2020 har oppslutningen steget opp mot 50 % i flere målinger, men i starten av juni falt den brått til under 40 %.

Svaret baseres på gjennomsnittet av andelene som mener at Trump gjør en god jobb (“approve”) i Gallups meningsmålinger f.o.m. juli t.o.m. desember 2020 (normalt to målinger per måned).

Andel som mener Trump gjør en god jobb, jan. 2017-4. juni 2020. Kilde: Gallup.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Under 35 %: ___ %
  • 35,0 – 39,9 %: ___ %
  • 40,0 – 44,9 %: ___ %
  • 45,0 – 49,9 %: ___ %
  • 50 % eller mer: ___ %
Hvor mye vil de globale forsvarsutgiftene falle eller stige fra 2019 til 2020?

Hvert år måler SIPRI hvor mye penger som brukes på forsvar i verden. I 2019 steg de globale forsvarsutgiftene med 3,6 % fra 2018. Til sammenligning var veksten 2,6 % i 2018 og 1,1 % i 2017. SIPRI regner imidlertid med at veksten vil stoppe opp som følge av koronapandemien, og at forsvarsutgiftene kan komme til å falle de neste tre årene, før de begynner å stige igjen.

Svaret baseres på SIPRIs rapport for 2020. Ved 0 % endring utgår spørsmålet.

SIPRI 2019
Verdens samlede militære utgifter, 1988-2019. Kilde: SIPRI.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Falle minst 6,1 %: ___ %
  • Falle 6,0 – 3,1 %: ___ %
  • Falle 3,0 – 0,1 %: ___ %
  • Stige 0,1 – 3,0 %: ___ %
  • Stige 3,1 – 6,0 %: ___ %
  • Stige minst 6,1 %: ___ %
Vil Russland anklage et NATO-land for å intervenere militært inne på landets territorium de neste to årene?

Russisk sikkerhetstenkning er preget av muligheten for en militær konfrontasjon med NATO. Dette har blitt tydeligere de siste årene, særlig etter at NATO økte sin tilstedeværelse i de baltiske landene.

Det forutsettes at russiske myndigheter offentlig anklager et NATO-land for å ha eller bruke militære styrker inne på russisk landområde uten landets tillatelse, senest 5. juli 2022. Anklager om cyberangrep, spioner eller støtte til separatister teller ikke, men våpen som avfyres fra et annet land og treffer inne på russisk landterritorium gjør.

NATO Russia

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Hvor mange land vil gjennomføre en atomprøvesprengning de neste to årene?

I forbindelse med atomvåpenforhandlinger skal USA ha diskutert muligheten for å gjennomføre en prøvesprengning for første gang siden 1992. Eksperter frykter at andre land da vil følge etter. Siden 1998 er det bare Nord-Korea som har testet atomvåpen (senest i 2017), men i april hevdet USA at Kina kanskje har gjennomført en liten, underjordisk prøvesprengning.

Svaret baseres på antallet land som selv bekrefter en atomprøvesprengning eller offentlig anklages av et vestlig land for å ha gjennomført en, senest 5. juli 2022. Anklager om en «kanskje» gjennomført prøvesprengning teller ikke. Det må være snakk om en kjernefysisk prøvesprengning som forbys i Prøvestansavtalen (zero yield), uavhengig av om landet er part i avtalen.

Nuclear weapons

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ingen land: ___ %
  • Ett land: ___ %
  • To land: ___ %
  • Tre land: ___ %
  • Minst fire land: ___ %
I løpet av de neste to årene, vil nok et medlemsland vedta å forlate EU?

Etter flere utsettelser forlot Storbritannia omsider EU den 31. januar 2020. Siden da har EU fått en ny, stor utfordring i form av koronapandemien, og har blitt kritisert for å reagere for sent. Samtidig påpekes det at unionen historisk sett har kommet godt ut av kriser.

Det forutsettes at minst ett medlemslands parlament eller regjering vedtar at landet skal forlate EU. Vedtaket må komme senest 5. juli 2022, uavhengig av når landet faktisk trer ut.

EU

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Vil det avholdes en ny folkeavstemning om Skottlands selvstendighet før 2023, og hva vil resultatet i så fall bli?

I 2014 stemte et knapt flertall på 55 % for at Skottland skulle forbli i Storbritannia. Brexit kan ha gitt ny vind i seilene for uavhengighetskampen, fordi et flertall av skottene, i motsetning til engelskmennene, ønsket å forbli i EU.

Skotske myndigheter kan ikke arrangere en bindende avstemning uten fullmakt fra regjeringen i London eller endringer i lovverket. I desember ble en slik forespørsel avslått. Samtidig kan presset om en ny avstemning øke, f.eks. hvis det skotske uavhengighetspartiet styrkes i valget i mai 2021. Skotske myndigheter kan også tenkes å avholde en veiledende avstemning i stedet.

Det forutsettes at en folkeavstemning om skotsk selvstendighet avholdes senest 31. desember 2022, uavhengig av om den er bindende eller ikke.

Skotsk uavhengighet

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Nei, ingen folkeavstemning: ___ %
  • Ja, med flertall for selvstendighet: ___ %
  • Ja, med flertall mot selvstendighet: ___ %
Hva vil den årlige BNP-veksten i fremvoksende økonomier og utviklingsland bli i 2021?

De sikkerhetspolitiske konsekvensene av koronaviruset kan bli størst i de mindre utviklede delene av verden, der fortsatt økonomisk vekst anses som avgjørende for å hindre utbrudd av væpnet konflikt.

Ifølge IMF vil bruttonasjonalproduktet (BNP) i dagens fremvoksende økonomier og utviklingsland falle med 1 % i 2020 (se figur). BNPen forventes imidlertid å vokse raskt igjen, med 6,6 % i 2021. Det er denne BNP-veksten neste år vi spør om her. Prognosen antar at pandemien svekkes i andre halvdel av 2020 og at nedstengningene gradvis avvikles, men er heftet med stor usikkerhet.

Svaret baseres på den årlige, prosentvise BNP-endringen for kategorien «Emerging market and developing economies» i IMFs første oppdatering med faktiske tall for 2021.

IMF BNP fremvoksende økonomier og utviklingsland
Årlig endring i reell BNP, 2000–2021. Kilde: IMF (april 2020-oppdateringen).

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Under 0 %: ___ %
  • 0,0 – 3,9 %: ___ %
  • 4,0 – 7,9 %: ___ %
  • 8,0 – 11,9 %: ___ %
  • Minst 12,0 %: ___ %

One thought on “Ny spørsmålsrunde: Juli 2020

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.