Ny spørsmålsrunde: Mars 2020

En ny spørsmålrunde er ute. Her spørres det om militære angrep fra USA og Iran, russiske marinefartøy i Fiskevernsonen, islamistiske terrorangrep, påvirkning av det amerikanske presidentvalget, russiske luftangrep i Syria, og statlige konfrontasjoner i Middelhavet.

Runden er åpen t.o.m. mandag 9. mars kl. 0859. Alle som registrerer seg etter mandag 2. mars kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen inntil runden stenges.

Vil USA og/eller Iran angripe hverandres militære styrker i løpet av 2020?

I januar drepte USA den iranske generalen Q. Soleimani for å avverge fremtidige angrep, mens Iran svarte med missilangrep mot amerikanske baser i Irak. Ifølge Etterretningstjenesten er Iran trolig villig til å forhandle med USA, men om dette ikke leder frem, kan faren for en militær eskalering også øke.

Her spørres det om partene vil gjennomføre minst ett militært angrep mot den andres styrker/baser, uavhengig av hvor. Angrepet må skje etter 9. mars og føre til fysisk skade, uavhengig av om noen dør eller ikke. Den angrepne part må hevde at den andres statlige militære styrker var direkte involvert, senest 7. januar 2021. Angrep mot sivile mål (f.eks. tankskip) eller fra væpnede grupper støttet av partene, teller ikke.

Soleimani

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Nei, ingen angrep fra noen: ___ %
  • Ja, men bare angrep fra Iran på USA: ___ %
  • Ja, men bare angrep fra USA på Iran: ___ %
  • Ja, angrep fra begge parter på hverandre: ___ %
Vil ett eller flere russiske marinefartøy (fregatt eller større) seile inn i Fiskevernsonen rundt Svalbard de neste to årene?

I februar gjentok Russland sin misnøye med norsk forvaltning av Svalbardtraktaten, bl.a. i Fiskevernsonen, der Norge tildeler kvoter til andre land. Russland har likevel stort sett overholdt norske reguleringer.

Russiske marinefartøy kan lovlig seile inn i Fiskevernsonen (200 nautiske mil), så lenge det er utenfor territorialfarvannet (12 nautiske mil), men slike tokt er likevel sjeldne. I 2012 gjennomførte destroyeren Severomorsk et tidagers tokt til Fiskevernsonen, men det skjedde etter Norges arrest av en russisk tråler året før.

Det forutsettes at det er snakk om russiske militære overflatefartøy (fregatt, destroyer, krysser eller hangarskip) og at norske myndigheter hevder at det ble seilt inn i Fiskevernsonen, senest 1. mars 2022.

Russland fartøy
Den russiske destroyeren Severomorsk (Udaloy-klassen). Kilde: Nordflåten/BarentsObserver.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Vil det skje flere dødelige, islamistiske terrorangrep i Europa i 2022 enn i 2020?

Antallet islamistiske terrorangrep i Europa har gått kraftig ned siden 2017. Så langt i 2020 har det bare vært ett dødelig angrep (Villejuif, Frankrike), og ett ikke-dødelig angrep (London). Selv om Den islamske stat (IS) er svekket, forventer Etterretningstjenesten at terrortrusselen mot Vesten vil øke igjen på sikt, bl.a. fordi organisasjonen bygger seg opp i flere deler av verden.

Svaret baseres på en sammenligning av antallet dødelige angrep i 2020 og 2022. Landets myndigheter må omtale hendelsen som islamistisk terror. Minst én person må dø som følge av angrepet, senest én uke etter årsslutt. Angripere teller ikke. Land som normalt regnes som en del av Europa teller, men ikke Russland, Tyrkia og Kaukasus.

IS

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Nei, færre eller like mange angrep som i 2020: ___ %
  • Ja, men under dobbelt så mange angrep som i 2020: ___ %
  • Ja, minst dobbelt så mange angrep som i 2020: ___ %
Vil amerikansk etterretning hevde at vinneren av presidentvalget i 2020 fikk hjelp fra en annen stat?

De siste årene har det vært gjentatte forsøk på å påvirke andre lands valg. Ved forrige presidentvalg i USA ble f.eks. H. Clinton angrepet av russiske hackere og nettroll, og dette kan ha vært avgjørende for at D. Trump vant, fordi marginene var små. Neste presidentvalg er 3. november 2020.

Det forutsettes at amerikansk etterretning offentlig hevder at en annen stat har forsøkt å hjelpe den kandidaten som vant presidentvalget i 2020. Det forutsettes ikke at hjelpen anses som avgjørende for utfallet. Uttalelsen må komme senest ett år etter valget og påvirkningen må kobles direkte til valget, ikke andre prosesser eller handle om påvirkning generelt.

Trump og Putin

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Når vil Russland avslutte sine luftangrep i Syria?

Fem år etter at Russland intervenerte på Assad-regimets side og flere ordre om å trekke styrker ut senere, gjennomfører russiske styrker fortsatt luftangrep i Syria, men langt færre enn før.

Svaret baseres på det siste året hvor russiske myndigheter bekrefter å ha gjennomført minst ett luftangrep (fly eller helikopter) i Syria, og som etterfølges av et år uten nye.

Russland Syria

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • I løpet av 2020: ___ %
  • I løpet av 2021: ___ %
  • I løpet av 2022: ___ %
  • Tidligst i 2023: ___ %
Vil det skje en konfrontasjon mellom tyrkiske og et annet lands styrker i Middelhavet i 2020, og vil mennesker komme til skade?

Det har lenge vært strid om grenser i Middelhavet, men det handler også om olje og gass. Dette gjelder spesielt rundt Kypros, som er delt i en tyrkisk og en gresk del. I vinter inngikk Tyrkia en ny grenseavtale med den libyske regjeringen som gir Tyrkia rett til å bore utenfor Kreta, Rhodos og andre greske øyer. Hellas bestrider kravene, og støttes av bl.a. EU og Israel. Frankrike sender fregatter til området.

Det forutsettes at minst én av partene hevder det har skjedd en fysisk konfrontasjon mellom statlige styrker (inkl. kystvakt) fra Tyrkia og et annet land i eller over Middelhavet. Syria teller ikke. Inkluderer både intenderte hendelser (f.eks. angrep) og ikke-intenderte (f.eks. ulykker), men ikke situasjoner der bare én av partene er statlige styrker (f.eks. bording av sivilt skip). Det må innebære en nærkontakt utover «normalen». F.eks. varselskudd mellom statlige styrker vil telle, mens rutinemessig avskjæring av fly eller skip uten fysisk kontakt teller ikke (da dette skjer hele tiden mellom Hellas og Tyrkia). For menneskelige skader må det berørte landet hevde dette, senest én uke etterpå.

Tyrkia Middelhavet
Tyrkias krav etter avtalen med Libya. Kilde: Anadolu Agency.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Nei, ingen konfrontasjoner: ___ %
  • Ja, men ingen menneskelige skader: ___ %
  • Ja, og menneskelige skader: ___ %

6 thoughts on “Ny spørsmålsrunde: Mars 2020

  1. “Angrepet må skje etter 9. mars og føre til fysisk skade, men ingen må dø.” – Etter min språkforståelse er denne formulering tvetydig. Jeg antar fra sammenhengen at det følgende er ment: “Angrepet må skje etter 9. mars og føre til fysisk skade, uavhengig av om noen dør eller ikke.” Slik som formuleringen er nå, kunne man tolke den slik “Men dersom noen attpåtil dør i angrepet, telles angrepet ikke.” Mvh

    1. Hei,

      Godt poeng (og helt riktig tolket). Fikser formuleringen! Tusen takk!

      Mvh,
      Alexander

  2. “Det forutsettes at minst én av partene hevder det har skjedd en fysisk konfrontasjon mellom statlige styrker (inkl. kystvakt) fra Tyrkia og et annet land i eller over Middelhavet. Syria teller ikke.”

    Hva menes her med en “fysisk konfrontasjon”? Vil det medregne avskjæring av fly eller skip? Hva med avfyring av varselskudd?

    1. Hei!

      Godt spørsmål. Det viktigste kriteriet er at én av partene hevder at det har skjedd en fysisk konfrontasjon. Følgende oppklaring legges til i spørsmålsformuleringen:
      “Det må innebære en nærkontakt utover «normalen». F.eks. varselskudd mellom statlige styrker vil telle, mens rutinemessig avskjæring av fly eller skip uten fysisk kontakt teller ikke (da dette skjer hele tiden mellom Hellas og Tyrkia).”

      Mvh,
      Alexander

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.