Ny spørsmålsrunde: April 2019

En ny spørsmålsrunde er ute. Her spørres det om Nord-Korea vil gjenoppta våpentestene, flere alvorlige angrep fra høyreekstreme, kutt i klimagassutslippene, russiske styrker i trefninger i Venezuela, og dollarkursen ut året.

Runden er åpen til og med mandag 8. april kl. 0859. Alle som registrerer seg etter mandag 1. april kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen inntil runden stenges.

Vil Nord-Korea gjenoppta missiltester og/eller atomprøvesprengninger i løpet av det neste året?

Etter at møtet mellom Donald Trump og Kim Jong-Un brøt sammen uten en avtale i februar, er det usikkert hva som skjer videre. Etter møtet hevdet Trump at Nord-Korea hadde lovet ikke å gjenoppta missiltester og atomprøvesprengninger. Samtidig har satellittbilder vist at det er byggearbeider på en nordkoreansk rakettbase som ble delvis demontert i fjor, som en del av det tillitsskapende arbeidet etter det første møtet mellom Trump og Kim i fjor.

Nord-Korea har tidligere gjennomført atomprøvesprengninger i 2006, 2009, 2013, 2016 og 2017, og en rekke tester av ulike typer missiler, men begge våpenprogrammene ble suspendert i 2017.

Det forutsettes at amerikanske myndigheter bekrefter at det er gjennomført minst en missiltest og/eller atomprøvesprengning, senest 31. mars 2020. Det spiller ingen rolle hva slags kjernefysisk våpen det er snakk om, eller hva slags missil som testes, så lenge det er et ballistisk et. Alle slags mislykkede forsøk teller, så lenge det omtales av amerikanske myndigheter som en missil- eller atomtest. Romraketter teller imidlertid ikke.

Kim og Trump

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Nei, ingen av delene: ___ %
  • Ja, men bare missiltest: ___ %
  • Ja, men bare atomprøvesprengning: ___ %
  • Ja, både missiltest og atomprøvesprengning: ___ %
Hvor mange høyreekstreme angrep, der minst 10 personer blir drept, vil det skje i Vesten i løpet av det neste året?

I mars ble 50 mennesker drept i et høyreekstremt angrep i Christchurch, New Zealand. Angrepet var ett av de dødeligste høyreekstreme angrepet i løpet av de siste tiårene (se kart).

Svaret baseres på det totale antallet angrep i vestlige land, senest 31. mars 2020. Det forutsettes at landets myndigheter hevder at høyreekstreme står bak, og at minst 10 personer, utenom gjerningspersonen(e) selv, dør i hvert angrep. Angrep som gjennomføres omtrent samtidig av samme gjerningsperson(er), teller bare som ett angrep. Personer som dør av skader etter spørsmålets sluttdato, teller ikke.

Høyreekstreme angrep

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ingen angrep: ___ %
  • 1-2 angrep: ___ %
  • 3-4 angrep: ___ %
  • Minst 5 angrep: ___ %
Vil verdens klimagassutslipp (CO2) være høyere, lavere eller omtrent det samme i 2021, sammenlignet med 2018?

I Parisavtalen fra 2015 ble de fleste land enige om å redusere klimagassutslippene for å bremse den globale oppvarmingen, spesielt av CO2 fra forbrenning av fossile brennstoff og industri.

CO2-utslipp varierer bl.a. med økonomisk utvikling. Nedgangstider har ledet til utslippskutt, mens høy vekst har økt utslippet. Det er derfor utfordrende å redusere utslipp, uten å begrense vekst samtidig. Økonomisk vekst er imidlertid viktig for å holde konfliktnivået nede, spesielt i svake stater.

Etter en utflating det siste tiåret, er CO2-utslippene fra fossile brennstoff på vei oppover igjen. I 2018 er utslippet estimert til å nå rekordhøye 37,1 mrd. tonn CO2 (GtCO2). Dette er ca. 2,6 % høyere enn 36,15 GtCO2 i 2016. Svaret baseres på det totale CO2-utslippet i 2018 og 2021, som rapporteres i første studie fra Global Carbon Project som inneholder tall for begge årene (estimat eller endelig).

CO2-utslipp
Verdens samlede CO2-utslipp fra fossile brennstoff og industri, 2000–2017, og 2018-estimat. Kilde: Global Carbon Project.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Lavere (under 35 GtCO2): ___ %
  • Omtrent likt (35-40 GtCO2): ___ %
  • Høyere (over 40 GtCO2): ___ %
Vil russiske styrker anklages for å være involvert i voldelige trefninger i Venezuela det neste året?

Til tross for nye sanksjoner sitter Venezuelas president, Nicolás Maduro, fremdeles ved makten i det kriserammede landet. Han støttes av Russland, mens opposisjonslederen, Juan Guaidó, støttes av USA. Det venezuelanske militæret støtter imidlertid fortsatt president Maduro, og uten støtte fra dem anses det som umulig å tvinge Maduro til å gi fra seg makten uten militær intervensjon utenfra.

I mars sendte Russland et hundretalls styrker og militært utstyr til Venezuela, som USA har kalt en «uforsvarlig eskalering». Tidligere har det også blitt rapportert om russiske private militære styrker som er i landet for å støtte Maduro. Trump har på sin side sagt at USA har «alle alternativer er på bordet». Venezuela anses således som en «ny front» i rivaliseringen mellom USA og Russland.

Det forutsettes at amerikanske myndigheter hevder at russiske statlige eller private militære styrker har vært direkte involvert i minst én voldelig trefning, der minst tre personer dør, senest 31. mars 2020. Med voldelige trefninger menes det situasjoner hvor det bevisst er utøvet vold mot en annen part (f.eks. i opptøyer, kamphandlinger, osv.), uavhengig av hvem de andre involverte er.

Russiske styrker Venezuela

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ___ %
Hva vil den gjennomsnittlige dollarkursen ende på i 2019?

Den norske kronen er nå så svak at en “skulle tro det var krise i norsk økonomi”, men det er uklart hvorfor. I mars har prisen på en dollar ligget rundt 8,6 kroner, sammenlignet med et snitt på 7 kr siden 2000. SSB har flere ganger spådd at kronen vil styrke seg, uten at det har skjedd.

En svak kronekurs er godt nytt for norsk eksportindustri, men dårlig for Forsvarets økonomi, fordi investeringskostnader ofte utbetales i amerikanske dollar. De nye F35-flyene har f.eks. blitt dyrere enn beregnet, fordi dollarkursen er høyere enn det som opprinnelig ble lagt til grunn.

Svaret baseres på snittet av alle dagskursene f.o.m. jan. 2019 t.o.m. des. 2019, rapportert av Norges Bank (NOK pr. 1 USD). Snittet etter de tre første månedene i 2019 er 8,6 kr.

Dollarkurs.
Dollarkurs mot norske kroner, jan. 2016-25. mars 2019. Kilde: Norges Bank.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Under 8,00 kr: ___ %
  • 8,00-8,49 kr: ___ %
  • 8,50-8,99 kr: ___ %
  • Minst 9,00 kr: ___ %

One thought on “Ny spørsmålsrunde: April 2019

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.