Ny spørsmålsrunde: Juni 2018

En ny spørsmålsrunde er ute. Her spørres det om kjemiske og biologiske våpen, iranske angrep på Israel, en ny flyktningbølge, motstand mot EU og kryptovalutaer.

Runden er åpen til og med fredag 8. juni. Alle som registrerer seg etter mandag 4. juni kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen inntil runden stenges.

1. Vil kjemiske eller biologiske våpen bli brukt i et terrorangrep i USA eller Europa det neste året?

Det har lenge vært frykt for at terrorister skal få tilgang til kjemiske eller biologiske våpen, men det finnes få historiske eksempler på denne typen angrep. Det sies at terroristers interesse for disse våpnene har avtatt, men at trusselen ikke kan utelukkes. ISIS har f.eks. brukt kjemiske våpen i Syria og Irak.

Giftgassangrepet i Tokyos undergrunnsbane, 1995, som drepte 13 mennesker.

Det forutsettes at angrepet skjer senest 3. juni 2019, at myndighetene omtaler hendelsen som et terrorangrep og at de hevder kjemiske og/eller biologiske våpen ble brukt, uavhengig av om noen dør. Funn av våpen som ikke ble brukt i angrepet, teller ikke. Med Europa menes det her alle land som normalt regnes som en del av Europa (ikke Russland, Tyrkia, Kaukasus).

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ____ %
2. Hvor mange mennesker vil bli drept inne på israelsk-kontrollert territorium som følge av direkte angrep fra iranske styrker det neste halvåret?

I mai angrep iranske styrker israelske baser på Golanhøydene. Dette var første gang Iran har angrepet Israel direkte, men alle rakettene bommet eller ble skutt ned. Israel svarte med å angripe 70 iranske militære mål inne i Syria, der flere ble drept. Ifølge Knut Vikør vil det være rart om det ikke kommer en iransk reaksjon, men han tror ikke på en fullskala krig mellom landene. Et nytt iransk angrep med dødelig utfall i Israel vil representere en betydelig eskalering.

Svaret baseres på det totale antall dødsfall som bekreftes av israelske myndigheter i perioden 9. juni-8. des. 2018. Dette inkl. både sivile og militære tap, unntatt evt. angripere, og angrep både i Israel og de israelsk-okkuperte områdene, som Golanhøydene. Det forutsettes at Israel hevder at iranske styrker har gjennomført angrepet. Iransk-støttede grupper som Hezbollah, teller ikke.

Israelske styrker langs grensen til Syria på de okkuperte Golanhøydene.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ingen mennesker: ____ %
  • 1-24 mennesker: ____ %
  • 25-49 mennesker: ____ %
  • 50 mennesker eller mer: ____ %
3. Hva vil være det høyeste antallet asylsøknader som blir registrert på én måned i Norge frem mot 2020?

I forbindelse med flyktningbølgen i 2015 var det over 8,000 som søkte om beskyttelse (asyl) i Norge to måneder på rad, sammenlignet med et snitt på ca. 1,000 per måned siden 2012 (se figur).

Svaret baseres på det høyeste antallet asylsøknader som registreres av UDI på én måned i løpet av perioden juni 2018 t.o.m. des. 2019. Det skilles mellom tre potensielle «bølgetopper» sammenlignet med 2015: en lavere bølgetopp (maks. 3,000-5,999 søknader på én måned), en ca. like stor (maks. 6,000-8,999 søknader på én måned) og en høyere (9,000 eller flere søknader på én måned).

Antall asylsøknader per måned, jan. 2012-apr. 2018. Kilde: UDI.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ikke mer enn 2,999 søknader: ____ %
  • Maks. 3,000-5,999 søknader: ____ %
  • Maks. 6,000-8,999 søknader: ____ %
  • 9,000 søknader eller mer: ____ %
4. Hvor mange land vil de neste to årene arrangere en folkeavstemning, der flertallet enten stemmer for å forlate EU eller at landet ikke skal bli medlem?

I fjor viste en undersøkelse at et flertall i EU-land ønsker å forbli i unionen, men støtter samtidig det å avholde en folkeavstemning om medlemskapet (se figur). En folkeavstemning der flertallet stemmer for å forlate unionen, vil derfor være overraskende.

Svaret baseres på antallet land som per 4. mai 2020 har arrangert en folkeavstemning, der flertallet enten stemte for at landet bør forlate EU (som Brexit) eller at landet ikke bør bli medlem (som Norge i 1994). Hvis ingen land arrangerer en avstemning eller hvis alle land som gjør det stemmer for å (for)bli medlem, blir svaret «Ingen land».

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ingen land: ____ %
  • 1-2 land: ____ %
  • 3 land eller mer: ____ %
5. Vil den samlede markedsverdien av verdens kryptovalutaer overstige $1 billioner dollar, falle under $50 mrd., begge deler eller ingen av delene det neste året?

Kryptovalutaer (f.eks. Bitcoin) omtales som «en revolusjon innen desentralisert økonomi». Noen mener de vil danne grunnlaget for fremtidens verdensøkonomi, mens andre er bekymret for at det blir lettere å finansiere terror og unngå sanksjoner.

Den samlede markedsverdien av alle verdens kryptovalutaer er en indikator på teknologiens fremtid. Det siste året har markedsverdien variert mellom $60 og $800 mrd. (se figur). I februar hevdet en ekspert at den samlede markedsverdien vil overstige $1 billion (USD) i 2018, mens andre spår full kollaps.

Samlet markedsverdi av alle kryptovalutaer siste år. Kilde: CoinMarketCap. Hentet 19. mai 2018.

Svaret baseres på den totale markedsverdien som rapporteres på CoinMarketCaps nettsider ved bruk av den årlige grafen (1Y). NB! Her vil alle gale svar vektes likt, selv om noen kan oppfattes som «riktigere» enn andre.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ingen av delene: ____ %
  • Stige over $1 billion: ____ %
  • Falle under $50 mrd.: ____ %
  • Begge deler: ____ %

2 kommentarer om “Ny spørsmålsrunde: Juni 2018

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.