Ny spørsmålsrunde: Putin-spesial

En ny spørsmålsrunde er ute. Denne runden er en Putin-spesial i forbindelse med gjenvelgelsen av Putin som Russlands president frem til mai 2024. Her spørres det om bl.a. russiske militære intervensjoner i andre land, økonomiske reformer, Putins oppslutning og innenrikspolitiske motstandere de neste seks årene. Runden er åpen ekstra lenge, helt frem til fredag 6. april.

Alle som registrerer seg etter 30. mars kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen til og med fredag 6. april. Hvis du har registrert deg før dette, men ikke har fått tilsendt spørsmålene, er sannsynligvis eposten din registrert feil. Ta i så fall kontakt med alexander.beadle@ffi.no.

1. Vil Putin bli sittende ut hele presidentperioden?

Putins neste presidentperiode skal etter planen vare i seks år (7. mai 2018–7. mai 2024). Det forutsettes at Putin beholder tittelen som president gjennom hele perioden, uavhengig av om hans formelle makt endres. Årsaken til en evt. avgang spiller ingen rolle (f.eks. død, kupp, frivillig avgang).

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ____ %
2. Hvor mange nye europeiske land vil anklage Russland for å intervenere militært inne på dets territorium i løpet av Putins presidentperiode?

Under Putin har Russland flere ganger intervenert militært inne på andre lands territorium uten tillatelse, f.eks. i Georgia i 2008, på Krimhalvøyen i 2014 og blitt anklaget for å ha styrker inne i Øst-Ukraina. Eventuelle nye intervensjoner vil i Vesten kunne bli tolket som ny russisk aggresjon og et nytt brudd på internasjonal lov, som kan øke det internasjonale spenningsnivået. Svaret baseres på antallet europeiske land som innen 7. mai 2024 har anklaget Russland for å ha eller bruke militære styrker inne på landområdet deres uten tillatelse.

Dette inkluderer alle land som normalt regnes som en del av Europa (svart på kartet under), men ikke «grenseland» som Tyrkia, Kaukasus og Kasakhstan (blå/grønn). Nye anklager fra Ukraina teller ikke, uavhengig av omfang. Anklager om cyberangrep teller heller ikke, men våpen som avfyres fra Russland og treffer inne på det aktuelle landets territorium gjør.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ingen: ____ %
  • Ett land: ____ %
  • To land: ____ %
  • Tre land eller mer: ____ %
3. Vil Russland vedta å øke pensjonsalderen i løpet av Putins presidentperiode?

Russlands økonomiske situasjon omtales som et av landets utfordringer. Det sies at Putin må gjennomføre reformer for å sikre den økonomiske fremtiden. Et av tiltakene som kan bli aktuelt, men også upopulært, er å øke pensjonsalderen, som i dag er 60 år for menn og 55 år for kvinner.

Svaret baseres på det første tidspunktet et evt. vedtak om å øke minst én av disse generelle aldersgrensene fattes, ikke året den nye pensjonsalderen skal gjelde fra. Grensen som økes må omtales som den generelle/allmenne pensjonsalderen. Endringer i særaldersgrenser til utvalgte grupper teller ikke.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ja, ila. de tre første årene (7. mai ‘18-6. mai ‘21): ____ %
  • Ja, ila. de tre siste årene (7. mai ‘21-6. mai ‘24): ____ %
  • Nei, ikke før 7. mai 2024: ____ %
4. Vil opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj dø i løpet av Putins presidentperiode?

Aleksej Navalnyj omtales som en av Russlands mest profilerte opposisjonelle, men var utestengt fra presidentvalget i 2018. Flere Putin-kritikere har tidligere dødd under mistenkelige omstendigheter. I 2017 hevdet Navalnyj at det var en 50 % sjanse for at han ville bli drept. Det forutsettes at familien eller støttespillere bekrefter at Navalnyj er død innen 7. mai 2024, uavhengig av årsak (drept, sykdom, osv.). Hendelsen regnes ikke som skjedd hvis Navalnyj er savnet, men ikke bekreftet død.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ja, ila. de tre første årene (7. mai ‘18-6. mai ‘21): ____ %
  • Ja, ila. de tre siste årene (7. mai ‘21-6. mai ‘24): ____ %
  • Nei, ikke før 7. mai 2024: ____ %
5. Hvor stor andel av BNP vil Russland bruke på forsvar i 2020 (SIPRI)?

Ifølge SIPRI har andelen av BNP som Russland bruker på forsvar variert mellom 3 % og 5,3 % i perioden 1992-2016. Andelen av BNP som går til forsvar kan være et mål på hvor mye et land prioriterer forsvar. Fra 2012 har det vært en storstilt satsing på forsvar, men i fjor ble imidlertid forsvarsbudsjettet kuttet betydelig. Andelen for 2017 (som ikke er med i figuren) forventes derfor å falle. Det planlegges også med budsjettkutt i 2018. Hvor stor andelen vil være i 2020 kan derfor være en indikasjon på hvor stor forsvarssatsingen vil bli et par år inn i Putins neste presidentperiode.


Forsvarsutgifter som andel av BNP i Russland, 1992-2016. Kilde: SIPRI.

Det endelige svaret baseres på andelen som rapporteres i SIPRIs Military Expenditure Database for Russland i år 2020 (oppdateres normalt i april påfølgende år). SIPRIs definisjon inkluderer ikke bare utgifter til de væpnede styrkene, men også utstyr og trening av styrker til håndtering av konflikter av nasjonal karakter, slik som den russiske nasjonalgarden.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Mindre enn 3 %: ____ %
  • 3,00-3,99 %: ____ %
  • 4,00-4,99 %: ____ %
  • 5,00-5,99 %: ____ %
  • 6 % eller mer: ____ %
6. Hvor stor vil oppslutningen om Putin være i 2020 (Levada)?

Siden 1999 har Levada gjennomført spørreundersøkelser av bl.a. Putins oppslutning i Russland. Siden Ukraina-krisen i 2014 har andelen som mener Putin gjør en god jobb (“approve of his activities”) stort sett ligget over 80 %. Andelen varierte mer i årene før 2014, men har aldri ligget under 60 %.

Svaret baseres på den gjennomsnittlige andelen som ifølge Levada svarer at Putin gjør en god jobb (“approve”) i april, mai og juni 2020. Hvis det ikke gjennomføres undersøkelser i alle tre måneder, beregnes svaret ut fra de(n) resterende måneden(e).


Putins oppslutning, jan. 2000-mars 2018. Kilde: Levada. Hentet: 23. mars 2018.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Under 60 %: ____ %
  • 60,00-69,99 %: ____ %
  • 70,00-79,99 %: ____ %
  • 80,00-89,99 %: ____ %
  • 90 % eller mer: ____ %
7. Vil Russland gjennomføre minst ett luftangrep i Syria i løpet av 2020?

Russland har flere ganger annonsert at landet vil trekke seg ut fra Syria, der russiske styrker har kjempet på Assad-regimets side siden 2015. Russland har imidlertid fortsatt betydelige militære styrker i landet og gjennomfører fremdeles luftangrep. Det forutsettes her at russiske myndigheter bekrefter at landet har gjennomført minst ett luftangrep (med fly eller helikopter) i Syria i 2020, men det spiller ingen rolle hvem angrepet ble gjennomført mot eller for.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ____ %
8. Vil Russland gjennomføre minst ett luft- eller missilangrep mot mål i et annet land enn Ukraina eller Syria i løpet av de neste tre årene?

Russlands operasjoner i Ukraina i 2014 og Syria fra 2015 kan tolkes som et uttrykk for økt selvtillit og vilje til å hevde egne interesser, inkludert gjennom militærmakt. Et spørsmål er derfor om Russland vil utvide sitt internasjonale engasjement ytterligere, f.eks. ved å gjennomføre militære operasjoner i enda et land.

Det forutsettes at russiske myndigheter bekrefter at de har gjennomført minst ett angrep ved hjelp av fly, helikopter, droner eller missiler (uavhengig av hvor de avfyres fra) mot mål i et annet land i verden enn Syria og Ukraina innen 2. april 2021. Det spiller ingen rolle hvem angrepet gjennomføres mot eller om det skjer med tillatelse fra det aktuelle landets myndigheter, men det må rapporteres i vestlig media om fysisk skade på bygninger, mennesker eller infrastruktur. Øvelser og uhell (f.eks. at et missil lander i feil land) teller ikke.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ____ %

4 kommentarer om “Ny spørsmålsrunde: Putin-spesial

  1. Hei, interessante spørsmål, bortsett fra ett. Jeg er klar over at det er svært relevant og aktuelt, men jeg opplevde det som usmakelig å skulle sitte og vurdere hvor stor sjanse det er for at en mann (Navalnyj) skal bli drept i løpet av de neste årene. Selv om han snakker om det selv. Den smakte ikke godt, for å si det sånn.

    Nina

    1. Alt av relevans bør kunne spørres om. Mest sannsynlig vil det vel dø flere i et luft- eller missilangrep ( selv om disse er navnløse).

    2. Det er to spørsmål hvor det må vurderes hvorvidt en mann lever om 6 år. Dødsårsaken er irrelevant for begge spørsmål. Det første er om Putin sitter som president i 6 år, det andre er om Navalnyj lever om 6 år. Formuleringen av spørsmålene er forskjellige, men de samme vurderingene må gjøres like fullt. Her er det ikke formuleringen som er usmakelig, men virkeligheten. Det ubehagelige ligger i sansynlighetsskjevheten for at disse to menn utsettes for et politisk attentat.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.