Ny spørsmålsrunde: Mars 2018

En ny spørsmålsrunde er ute. I denne runden spørres det om Trump 2020, høyreekstrem vold i Vest-Europa, hendelser i Østersjøregionen, cyberangrep som leder til fysisk skade og oljeprisen de neste månedene. Her kan du lese alle spørsmålene, og deltagere kan stille eventuelle oppklarende spørsmål i kommentarfeltet.

Alle som registrerer seg etter 5. mars kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen til og med fredag 9. mars. Hvis du har registrert deg før dette, men ikke har fått tilsendt spørsmålene, er sannsynligvis eposten din registrert feil. Ta i så fall kontakt med alexander.beadle@ffi.no.

1. Vil Donald Trump delta i og vinne det amerikanske presidentvalget i 2020?

Det neste amerikanske presidentvalget avholdes 3. november 2020. Det er flere ting som tyder på at Trump vil stille, og ifølge USA-kjennere er det ikke helt utenkelig at han kan bli gjenvalgt.

Spørsmålet avgjøres når det blir klart om Trump vil delta og om han evt. vinner. Deltagelse i nominasjonsvalg teller ikke, hvis ikke han blir en av kandidatene i selve presidentvalget.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Trump vil delta og vinne: ____ %
  • Trump vil delta, men tape: ____ %
  • Trump vil ikke delta: ____ %
2. Hvor mange dødelige angrep vil høyreekstreme gjennomføre i Vest-Europa i løpet av de neste seks månedene?

Fra 1990 til 2015 ble 303 personer drept i 190 forskjellige angrep fra høyreekstreme i Vest-Europa. Siden 1990 har antallet dødelige hendelser sunket gradvis, mens de siste årene har det har vært en økning i mindre alvorlig vold. Senest i februar ble seks afrikanske personer skutt av en høyreekstremist i Italia, men ingen døde.

Svaret baseres på det totale antallet dødelige angrep f.o.m. 5. mars 2018 t.o.m. 4. september 2018. Det forutsettes at myndighetene sier at angrepet ble gjennomført av høyreekstreme individer eller grupper, og at minst én person utenom gjerningspersonen(e) selv dør i hvert angrep. Flere angrep som gjennomføres omtrent samtidig av samme gjerningsperson(er), som 22. juli-angrepet, regnes som én hendelse. Vest-Europa inkl. her Norden, Tyskland, Østerrike, Italia og andre land vest for disse.


Antall høyreekstreme angrep med dødelig utfall i Vest-Europa, 1990-2015. Kilde: RTV Dataset.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ingen angrep: ____ %
  • 1-3 angrep: ____ %
  • 4 angrep eller mer: ____ %
3. Vil minst ett fly eller fartøy bli fysisk skadet i en hendelse i Østersjøregionen som involverer russiske og nordiske/NATO-lands militære styrker det neste året?

De siste årene har Østersjøregionen vært åsted for flere hendelser med russiske militære styrker på den ene siden og nordiske eller NATO-lands styrker på den andre, f.eks. russiske jagerfly som har fløyet svært nært svenske fly og amerikanske marinefartøy. Ingen av de siste års hendelser har imidlertid ført til fysiske skader for noen av partene, slik det spørres om her.

Det forutsettes at minst ett av landene bekrefter hendelsen og hevder at den ledet til fysisk skade på minst ett militært fly eller fartøy. Østersjøregionen inkluderer alle hav- og kystområder øst for de danske sundene, samt luftrommet til alle de omkringliggende landene.


Østersjøen heter Baltic Sea på engelsk.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ____ %
4. Vil et cyberangrep forårsake fysisk skade på en stats kritiske infrastruktur i løpet av det neste året?

De fleste cyberangrep handler om å innhente informasjon, ikke fysisk ødeleggelse. Det finnes imidlertid mange «dingser» som potensielt kan forårsake fysisk ødeleggelse. Noen har bevegelige deler, som generatorer, mens andre holder store krefter tilbake, som demninger. I visse tilfeller kan fysisk ødeleggelse fremprovoseres ved å manipulere systemene som styrer dem. Det mest kjente eksempelet er skadevaren «Stuxnet», som ødela sentrifuger ved et iransk urananrikningsanlegg ved å manipulere rotasjonshastigheten deres. Denne typen angrep omtales imidlertid som svært krevende å gjennomføre og det finnes svært få bekreftede tilfeller.

Det forutsettes at vestlige medier rapporterer om hendelsen og at den verifiseres av tekniske analyser fra tredjepart, som anerkjente sikkerhetsselskaper. Angrepet må også ha forårsaket fysisk ødeleggelse av infrastruktur som anses som nødvendig for staters kritiske samfunnsfunksjoner, f.eks. IKT-sikkerhet, ressursforsyning, finansielle tjenester, kommunikasjon, transport og satellittjenester. Angrep som ikke medfører fysisk ødeleggelse, som trafikkoverbelastning eller å skru noe av, teller ikke. Skaden må skje innen 5. mars 2019 og verifikasjon finnes innen 1. juni samme år.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ____ %
5. Hva vil den gjennomsnittlige oljeprisen være de neste fire månedene?

Oljeprisen har stor betydning for økonomien og forsvarsrammene i både Norge og Russland.

Med «oljeprisen» menes det her Europe Brent Spot Price FOB, som rapporteres av US Energy Information Administration (EIA). Svaret baseres på gjennomsnittet av oljeprisen for hver dag i perioden f.o.m. 5. mars 2018 t.o.m. 4. juli 2018.


Daglig oljepris (Europe Brent Spot Price FOB), aug. 2016-feb 2018. Kilde: EIA.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Mindre enn $50: ____ %
  • $50,00-$59,99: ____ %
  • $60,00-$69,99: ____ %
  • $70,00-$79,99: ____ %
  • $80 eller mer: ____ %

3 kommentarer om “Ny spørsmålsrunde: Mars 2018

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.