Hvilken rolle har prediksjon i forsvarssammenheng?

Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret.

Ingen forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål kan forutsies med sikkerhet. I så fall hadde Forsvarets langtidsplanlegging vært en ren optimaliseringsprosess av strukturvurderinger frakoblet usikkerheten ved fremtiden generelt og krigføring spesielt. Selv på kort sikt kan det være vanskelig å forutsi utfallet av hendelser. Det er likevel vanskelig å unngå å gjøre noen antagelser om hvor verden går, så lenge vi må ta beslutninger i dag om hva slags forsvar vi skal ha i fremtiden.

Hva mener vi med å predikere? Predikeres det egentlig i forsvarssammenheng, og i så fall hvordan?

I dette innlegget kan du lese mer om rollen til prediksjon i trusselanalyse og forsvarsplanlegging.


Hva er å predikere?

Å predikere, eller forutsi, handler om å beskrive en fremtidig utvikling eller hendelse, gjerne ved hjelp av sannsynlighetsvurderinger. Selv om de aller fleste forsvars- og sikkerhetspolitiske studier innledes med beskrivelser av fremtiden som «usikker» eller «uforutsigbar», baserer anbefalingene seg ofte på antagelser og «prediksjoner» av hva som «sannsynligvis» vil skje.[1]

Prediksjon i forsvarssammenheng
Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering, Fokus 2017.

I Etterretningstjenestens åpne trusselvurderinger (Fokus) formuleres det f.eks. eksplisitte prediksjoner for hvert år. I 2017 vurderte tjenesten det bl.a. som sannsynlig at Nord-Korea ville holde frem med atom- og missiltester, at Russland ville skjerme sine strategiske kjernefysiske kapasiteter fra kutt i forsvarsbudsjettet, at regjeringen i Afghanistan ville bli sittende og at det ikke ville bryte ut åpen krig mellom den irakiske regjeringen og kurdiske selvstyresmakter.[2]

I forsvarsanalyser med flere års perspektiv er det ikke vanlig med så eksplisitte prediksjoner, men de baseres likevel ofte på en rekke, mer implisitte antagelser om hva som vil skje i fremtiden. I Forsvarets siste langtidsplan beskrives f.eks. en rekke sikkerhetspolitiske «rammer», inkludert betydningen av nordområdene, fortsatt globalisering, russisk opprustning og spredning av masseødeleggelsesvåpen.[3]

Denne typen premisser er både vanlig og nødvendig for å kunne komme med anbefalinger i alle langtidsplaner, fagmilitære råd og ekspertgruppers rapporter.[4]

FFIs scenariobaserte planlegging

Et av FFIs viktigste bidrag til langtidsplanleggingen er «scenarioklassene» som ble identifisert i 2006 og som brukes til å analysere mulige gap i fremtidens forsvarsstruktur.[5] Hensikten med scenarioklassene er nettopp ikke å måtte forutsi én bestemt fremtid, men å kartlegge spekteret av mulige trusler Forsvaret må kunne håndtere de neste 10–25 årene. Målet er altså ikke å «treffe» på en bestemt situasjonsbeskrivelse, men ikke å utelukke trusler som likevel viser seg å skje.

FFIs scenarioklasser omtales likevel som «delvis sannsynlighetsbaserte», fordi utvelgelsen av dem bygger på subjektive vurderinger av hva som kan regnes som «mulig» i fremtiden.[6] Ekskluderingen av invasjon som den dimensjonerende trusselen i FFIs scenarioklasser bygger eksempelvis på en vurdering av at «Russland ikke disponerer styrker – hverken i dag eller innenfor denne analysens tidshorisont – med kapasitet til å gjennomføre en invasjon av Norge».[7]

Den første flyturen med norsk F-35 på Ørland flystasjon under mottaksseremonien. Foto: Adelén Wilhelmsen, Forsvaret.

De seks klassene som i dag utgjør grunnlaget for FFIs scenarioportefølje, spenner fra «det svært usannsynlige til det svært sannsynlige».[8] De minst alvorlige scenarioklassene (Fredstidsoperasjoner, Kriminalitet, Terrorangrep og Tvangsdiplomati) anses som «utfordringer som kan oppstå til enhver tid». Noen av dem anses likevel for å være mer sannsynlige enn andre.

De to mest alvorlige scenarioklassene (Strategisk overfall og Begrenset angrep) ble derimot vurdert som «svært usannsynlige innenfor rammen av dagens sikkerhetspolitiske situasjon». De er ikke «umulige», men det må skje noe som gjør «militære styrker mer relevante enn hva tilfellet er i dag som virkemiddel for konfliktløsning» for at truslene skal kunne bli realiteter.

Scenarioklassenes grader av sannsynlighet kan derfor variere med utviklingen i Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske omgivelser, selv om scenarioklassene i seg selv forblir de samme. Et sentralt funn i FFIs gjennomgang av scenariogrunnlaget i 2014 var nettopp det at Russlands intervensjon i Ukraina samme år, hadde vist at landet har utviklet en større evne og vilje til å anvende militærmakt på den måten som beskrives i FFIs mest alvorlige scenarioklasse «Strategisk overfall».[9]

Gjennomgangen konkluderte videre med at det var flere trender, bl.a. teknologiske, som vil kunne påvirke muligheter og handlemåter for militær maktbruk i de konkrete scenariene innenfor hver scenarioklasse. Utvalget av utviklinger som diskuteres her, er igjen et resultat av subjektive vurderinger av hvilke trender som antas å kunne bli de mest avgjørende.

Vanskelig å skille “prediksjon” og “kartlegging”

Militære planer og strukturutviklingen i Forsvaret kan imidlertid aldri baseres på prediksjoner. Til det er usikkerheten ved fremtiden for stor, og det vil være for farlig å redusere fremtidig krig til én enkelt situasjon som vi må utvikle én konseptuell løsning på. Målet i forsvarsplanleggingen er ikke å forutsi fremtiden, men å bomme så lite at det er mulig å tilpasse seg når krigens realiteter avdekkes. Vi må likevel erkjenne at mye av grunnlaget som planene, krigsspillene og anbefalingene bygger på – som de sikkerhetspolitiske rammene, scenarioklassene og utvalget av bestemte teknologiske trender – er i realitetene basert på prediksjoner av hva vi tror vil skje.

Det er derfor ikke mulig å trekke et klart skille mellom «prediksjon» og «kartlegging» av trusler i forsvarssammenheng. Studier har nemlig vist at de fleste av oss har en tendens til å applisere sin forståelse av dagens situasjon direkte på spørsmål om fremtidige hendelser, uten å ta hensyn til hvor langt frem i tid vi blir spurt om å vurdere.[10]

Det vi oppfatter som «mulig» i et 15–25 års perspektiv vil derfor alltid påvirkes av hendelsene, forskningsrapportene og ekspertene vi har i dag. Debatten om store forsvarsinvesteringer, som kampfly og ubåter, domineres f.eks. ofte av kortvarige stemningsskifter i lys av nylige hendelser, som Ukraina-konflikten i 2014, selv om dette er beslutninger som har konsekvenser i mange tiår fremover, der én konflikt ikke nødvendigvis vil være en god indikasjon på hverken det langsiktige trusselbildet eller hva det vil kreve.

Det vi tror er (u)sannsynlig på kort sikt kan derfor påvirke hva vi tror er (u)mulig på lang sikt.[11]

Denne teksten er et utdrag fra en ny rapport om idéen og metoden bak FFIs prediksjonsturnering, som du kan lese her.


Referanser

[1] Se f.eks. FFIs og denne turneringens ansvarlige prosjekt sin egen fremtidsstudie, Beadle, Alexander W. og Diesen, Sverre (2015), ‘Globale trender mot 2040 – implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans’, FFI-rapport 2015/01452 (Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt). Her brukes varianter av ordet «sannsynlig» 75 ganger på 150 sider.

[2] Etterretningstjenesten (2017), Fokus 2017. I oktober 2017 brøt det ut kamper mellom irakiske og kurdiske styrker.

[3] Se Forsvarsdepartementet (2016), Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak), Prop. 151 S (2015–2016), Kampkraft og bærekraft: Langtidsplan for forsvarssektoren.

[4] Se f.eks. Ekspertgruppen for Forsvaret av Norge (2015), Et felles løft.

[5] Johansen, Iver (2006), ‘Scenarioklasser i Forsvarsstudie 2007: En morfologisk analyse av sikkerhetspolitiske utfordringer mot Norge’, FFI-rapport 2006/02664 (Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt).

[6] Bukkvoll, Tor; Glærum, Sigurd; Johansen, Iver; Diesen, Sverre og Lia, Brynjar (2014), ‘En gjennomgang av FFIs scenariogrunnlag for Forsvarets langtidsplanlegging’, FFI-rapport 2014/01154 (Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt). Begrenset.

[7] Johansen (2006), ‘Scenarioklasser i Forsvarsstudie 2007’, s. 28.

[8] Alle sitater i dette avsnittet er hentet fra Johansen (2006), ‘Scenarioklasser i Forsvarsstudie 2007’, ss. 37–38.

[9] Bukkvoll et al. (2014), ‘En gjennomgang av FFIs scenariogrunnlag for Forsvarets langtidsplanlegging’.

[10] Mellers, Barbara m.fl. (2015), ‘Identifying and Cultivating Superforecasters as a Method of Improving Probabilistic Predictions’, Perspectives on Psychological Science, Vol. 10, No. 3, ss. 267–281, ss. 273–275.

[11] Kommentar fra forskningsleder Sigurd Glærum på et tidligere utkast av denne rapporten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.