Ny spørsmålsrunde: Februar 2018

En ny spørsmålsrunde er ute. I denne runden spørres det om russiske militære fartøy utenfor Svalbard, det italienske valget, droneangrep, amerikanske tap i Syria og bruken av veto i FNs sikkerhetsråd. Her kan du lese alle spørsmålene, og deltagere kan stille eventuelle oppklarende spørsmål i kommentarfeltet.

Alle som registrerer seg etter 5. februar kl. 0845, vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen til og med fredag 9. februar. Hvis du har registrert deg før dette, men ikke har fått tilsendt spørsmålene, er sannsynligvis eposten din registrert feil. Ta i så fall kontakt med alexander.beadle@ffi.no.

1. Vil ett eller flere russiske marinefartøy (fregatt eller større) seile inn i Fiskevernsonen rundt Svalbard i løpet av de neste to årene?

Russland har et noe annet syn enn Norge på jurisdiksjonsforholdene i Fiskevernsonen rundt Svalbard. Flere av våre allierte tolker også deler av Svalbardtraktaten annerledes enn Norge. Hendelser i dette området trekkes derfor frem som et mulig scenario som kan eskalere til en krise med Russland, der Norge kan bli stående alene.

Russiske marinefartøy kan lovlig seile inn i Fiskevernsonen (200 nautiske mil), så lenge de holder seg utenfor territorialfarvannet (12 nautiske mil), men slike tokt er relativt sjeldne. Et tidligere eksempel: Den russiske destroyeren Severomorsk gjennomførte sommeren 2002 et tidagers tokt til Fiskervernsonen. Saken ble satt i sammenheng med Norges arrest av en russisk tråler (Chernigov) i sonen året før. Russlands økte militære nærvær i nord og tilspissingen av forholdet til Vesten etter 2014, reiser spørsmålet om dette kan skje igjen.


Den russiske destroyeren Severomorsk (Udaloy-klassen). Kilde: Nordflåten/BarentsObserver.

Det forutsettes at det er snakk om russiske militære overflatefartøy (fregatt, destroyer, krysser eller hangarskip), at de(t) seiler inn i selve Fiskevernsonen, at hendelsen skjer før 5. februar 2020 og at toktet omtales i vestlige medier ila. perioden.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ____ %
2. Hvor stor oppslutning vil Lega Nord få ved det italienske parlamentsvalget?

Flere høyrepopulistiske partier har fått økt oppslutning i Europa de siste årene. 4. mars 2018 avholdes parlamentsvalg i Europas fjerde største økonomi, Italia. Et av partiene som stiller til valg, er det EU- og innvandringskritiske partiet Lega Nord, som kan havne i en koalisjonsregjering med sentrum-høyre-partiet Forza Italia, ledet av Silvio Berlusconi.

Svaret baseres på andelen stemmer Lega Nord får i valget til det italienske underhuset. Ifølge meningsmålinger har Lega Nords oppslutning (grønn) variert mellom 11 % og 16 % siden 2015.


Meningsmålinger ifm. det italienske valget, per januar 2018. Lega Nord = grønn. Kilde: Wikipedia.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Under 10 %: ____ %
  • 10,00-14,99 %: ____ %
  • 15,00-19,99 %: ____ %
  • 20 % eller mer: ____ %
3. Hvor mange «dronesvermangrep» vil ikke-statlige aktører bli anklaget for å stå bak de neste fire månedene?

De siste årene har flere ikke-statlige aktører, som Hamas, Hezbollah og Den islamske stat (IS), brukt droner (fjernstyrte, ubemannede farkoster), f.eks. til å slippe hjemmelagde bomber fra luften. Angrepet på russiske baser i Syria natt til 6. januar 2018 omtales som første gang en ikke-statlig aktør har utført et angrep med flere droner samtidig («sverm»). Her ble to baser angrepet av hhv. 10 og 3 droner med eksplosiver. Russland har anklaget syriske opprørere for å stå bak. Alle dronene ble skutt ned eller «jammet» før de kunne gjøre skade.

Ifølge eksperter er ikke-statlige aktørers bruk av svermer av bevæpnede droner en ventet utvikling, men at den kan komme tidligere enn antatt. Spørsmålet er om dette angrepet er starten på en ny trend.


Noen av dronene som Russland hevder ble brukt i angrepet 6. januar 2018. Kilde: RT.

Svaret baseres på det totalet antallet «dronesvermangrep» som ikke-statlige aktører blir anklaget for å stå bak f.o.m. 5. februar t.o.m. 4. juli 2018. Forutsetninger:

  • Angrepene må rapporteres i vestlige medier innen 11. juli.
  • Utfallet og hvor i verden angrepet skjer, spiller ingen rolle.
  • For å regnes som en «sverm» må det være minst tre droner som angriper samme sted.
  • For å være et «angrep» må minst én av dronene være bevæpnet, f.eks. bære eksplosiver.
  • Hvis flere svermer angriper ulike steder samtidig, slik som i angrepet på de to russiske basene, regnes hver lokasjon som et eget angrep.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Ingen: ____ %
  • 1-3 angrep: ____ %
  • 4-6 angrep: ____ %
  • 7 angrep eller mer: ____ %
4. Vil én eller flere amerikanske militære miste livet i Syria i en hendelse forårsaket av tyrkiske eller tyrkisk-støttede styrker det neste halvåret?

I januar 2018 iverksatte Tyrkia og tyrkisk-støttede opprørsgrupper en offensiv mot den kurdiske YPG-militsen i nordvestlige Syria. YPG har imidlertid vært støttet av USA i kampen mot Den islamske stat. USA har ca. 2000 amerikanske styrker i Syria, inkludert personell i byen Manbij, som Tyrkia har truet med å ta. Det spekuleres nå i om offensiven kan føre til farlige hendelser mellom de to NATO-allierte.

Spørsmålet inkluderer både intenderte hendelser (f.eks. angrep) og ikke-intenderte hendelser (f.eks. ulykker) inne i Syria. Det forutsettes at minst én person fra de amerikanske væpnede styrkene dør, at USA bekrefter dødsfallet og at de hevder det ble forårsaket av tyrkiske eller tyrkisk-støttede styrker. Hendelsen må skje før 5. august 2018 og dødsfallet må bekreftes av amerikanske myndigheter innen 12. august 2018.


Amerikanske styrker ved Manbi i Syria, mars 2017. Kilde: AP.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror denne hendelsen er.

  • Ja: ____ %
5. Vil det i FNs sikkerhetsråd legges ned veto mot færre, flere eller omtrent like mange resolusjonsforslag de neste tre årene som i de tre forrige (10)?

I FNs sikkerhetsråd kan stormakter utøve direkte innflytelse på spørsmål om fred og krig. Rådet har fem faste medlemmer (USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike), som alle kan stanse resolusjonsforslag ved å legge ned veto. Hvor ofte dette skjer, kan være en indikator på det internasjonale samfunnets handlekraft.

Svaret baseres på det totalet antallet resolusjonsforslag som blir stanset i FNs sikkerhetsråd i 2018, 2019 og 2020, ved at minst ett fast medlem benytter vetoretten (stemmer negativt). I 2015, 2016 og 2017 ble totalt 10 forslag stanset, der 6 av dem kom i 2017 (fem om Syria og ett om Jerusalem).


Antall resolusjonsforslag hvor det er lagt ned veto per år, 1946-2017. Kilde: FN.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er. Summen må bli 100 %.

  • Færre (mindre enn 8): ____ %
  • Omtrent like mange (8-12 ganger): ____ %
  • Flere (13 eller flere): ____ %

2 kommentarer om “Ny spørsmålsrunde: Februar 2018

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.