Ny spørsmålsrunde: Oktober 2017

Den andre runden i turneringen er publisert. I denne runden spørres det om atomvåpen, det russiske presidentvalget, terror, forsvarsutgifter og Den islamske stat. Her kan du lese alle spørsmålene, og deltagere kan stille eventuelle oppklarende spørsmål i kommentarfeltet.

Alle som registrerer seg etter 2. oktober vil få tilsendt spørsmålene påfølgende morgen til og med fredag 6. oktober. Hvis du har registrert deg, men ikke har fått tilsendt spørsmålene, skyldes det sannsynligvis at eposten din er registrert feil. Ta i så fall kontakt med alexander.beadle@ffi.no.

1. Vil en stat eller allianse av stater bruke ett eller flere kjernevåpen i forbindelse med en væpnet konflikt i løpet av de neste ti årene?

Kjernefysiske våpen har ikke blitt brukt i væpnede konflikter siden andre verdenskrig. Siden da har flere stater utviklet eller forsøkt å utvikle kjernevåpen. Trusselen om bruk av kjernefysiske våpen er en sentral del av flere aktørers strategi for å avskrekke angrep, inkl. NATO, Russland, Nord-Korea, Pakistan, India og Israel.


Totalt antall atomstridshoder i verden, fordelt per land. Kilde: SIPRI.

Kjernefysiske våpen inkluderer alle typer fisjons- og fusjonsvåpen (som atombomber og hydrogenbomber), uavhengig av størrelse. Her inkluderes det både forsøk på og vellykket bruk av slike våpen innenfor rammen av en væpnet konflikt. Det forutsettes at vestlige myndigheter omtaler bomben som et kjernefysisk våpen og at det skjer en eller annen form for umiddelbar fysisk ødeleggelse av infrastruktur og/eller menneskelige tap av liv. Det inkluderer ikke såkalte «skitne våpen», der konvensjonelle bomber brukes til å spre radioaktivt materiale, eller tester av kjernefysiske våpen med store miljømessige skader, som Nord-Koreas trussel om å teste en hydrogenbombe i Stillehavet.

Aktøren som står bak må være en stat eller en allianse av stater, men aktøren våpenet brukes mot kan være både statlige og ikke-statlige aktører. Det forutsettes at bruken av atomvåpenet skjer i perioden f.o.m. 2. oktober 2017 t.o.m. 1. oktober 2027.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror det er at hendelsen skjer.

  • Ja: ____ %
2. Gitt at Putin stiller i presidentvalget 2018, hvor mange prosent av stemmene vil han få?

Putin har vært president eller statsminister i Russland siden 1999. Han sies å ha en enestående rolle i utformingen av russisk utenriks- og forsvarspolitikk. Putins makt bygger bl.a. på oppslutningen han har i den russiske befolkningen. Ifølge Levada har mer enn 80 % svart at de støtter Putin siden 2014, mens oppslutningen lå på rundt 65 % i perioden 2011-2013 (se figur under). Selv om Putin er populær, pekes det ofte på en rekke økonomiske og innenrikspolitiske utfordringer for den videre utviklingen i Russland, og det er ifølge Levada omtrent like mange som sier de er misfornøyde med den russiske regjeringen som fornøyd.


«Do you approve the activities of V. Putin as the President (Prime Minister) of Russia?» Kilde:
Levada.

Presidentvalget 2018 omtales derfor som en test for Putin og den russiske regjeringen. Ved Duma-valget i september 2016 vant Putins parti, Det forente Russland (United Russia), over tre fjerdedeler av setene i parlamentet. Ifølge noen analytikere er målsettingen for presidentvalget at Putin skal få 70 % av stemmene. Ved tidligere presidentvalg har Putin fått 53,4 % (2000), 71,9 % (2004) og 63,6 % (2012) av stemmene. Resultatene baseres på tall fra den offisielle valgkommisjonen og resultatene fra den siste runden, hvis det blir flere. Det forventes at Putin snart vil annonsere at han stiller til valg. Spørsmålet gjelder uavhengig av om han stiller som selvstendig kandidat eller for partiet Det forente Russland.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er.

  • Mindre enn 60 %: ____ %
  • 60 % – 69,9 %: ____ %
  • 70 % – 79,9 %: ____ %
  • 80 % eller mer: ____ %
3. Hvor mange av de følgende hovedstedene (London, Paris, Madrid, Berlin, Roma og Oslo) vil oppleve et dødelig terrorangrep i løpet av det neste året?

Det har skjedd en rekke terrorangrep i Europa i 2017, som i Manchester, London og Catalonia, der hhv. 22, 7 og 16 mennesker ble drept. I Vest-Europa ble ca. 150 og 180 mennesker drept av terror i hhv. 2015 og 2016. Med unntak av Roma har alle hovedstedene det her spørres om opplevd dødelige terrorangrep i løpet av de siste 15 årene.

Spørsmålet gjelder perioden f.o.m. 2. oktober 2017 t.o.m. 1. oktober 2018. Det inkluderer terrorangrep fra alle typer aktører. Det forutsettes at myndighetene omtaler hendelsen som et terrorangrep og at minst én person dør som en direkte følge av angrepet. Hvis det skjer et terrorangrep i en av de nevnte hovedstedene mens spørsmålet fremdeles er åpent, utgår spørsmålet fra turneringen.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror hvert alternativ er.

  • Ingen av hovedstedene: ____ %
  • 1-2 av hovedstedene: ____ %
  • 3-4 av hovedstedene: ____ %
  • 5-6 av hovedstedene: ____ %
4. Hvor stor andel av BNP vil Norge bruke på forsvarsutgifter i 2020 (SIPRI)?

Forsvarets andel av BNP har vært gradvis synkende de siste 30 årene. Ifølge SIPRIs tall har forsvarsutgiftene i Norge sunket fra ca. 3 % på slutten av 1980-tallet til ca. 2 % rundt årtusenskiftet til 1,6 % i 2016.

På NATO-toppmøtet i Wales i 2014 ble det satt som en målsetting at medlemslandene skal bruke 2 % av BNP på forsvar. Denne målsettingen kom i lys av en langvarig trend med kutt i forsvarsbudsjettene i mange europeiske land, gjentatte krav fra USA om at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet, nye konflikter i Midtøsten og Russlands militære handlinger i Ukraina. Før stortingsvalget 2017 programfestet flere partier at de ville satse mer på Forsvaret i årene fremover og å bruke 2 % av BNP på forsvar innen 2024.


Forsvarsutgifter som andel av BNP i Norge, 1988-2016. Kilde: SIPRI.

Det endelige svaret baseres på tallene som rapporteres i SIPRI Military Expenditure Database for Norge for år 2020. Det forutsettes at SIPRI fortsetter å oppdatere databasen.

  • Mindre enn 1,5 %: ____ %
  • 1,5 % – 1,59 %: ____ %
  • 1,6 % – 1,69 %: ____ %
  • 1,7 % – 1,79 %: ____ %
  • 1,8 % eller mer: ____ %
5. Vil noen andre enn Abu Bakr al-Baghdadi bli erklært som kalif i Den islamske stat (IS) før 1. februar 2018?

De siste månedene har IS mistet kontrollen over stadig flere områder i Irak og Syria. I juli 2017 ble Mosul gjenerobret av irakiske styrker og store deler av IS sin de facto hovedstad, Raqqa, skal ha blitt gjenerobret de siste månedene. I september klarte syriske regjeringsstyrker å bryte IS sin treårige blokade av Deir al-Zour, som er en viktig by i dalen langs elven Eufrat, som ifølge amerikanske militære forventes å være IS sin «final stand» på slagmarken.

Det antas at IS-lederen, Abu Bakr al-Baghdadi, skjuler seg i dette området, som strekker seg fra Deir ez-Zor i Syria til Rawah i Irak. Det har også flere ganger blitt spekulert i om han allerede er død. Det forutsettes her at IS offisielt erklærer en annen person enn al-Baghdadi som ny kalif i perioden f.o.m. 2. oktober 2017 t.o.m. 31. januar 2018 og at dette rapporteres i vestlige medier. At al-Baghdadi erklæres død har ikke betydning for dette spørsmålet, så lenge ikke en ny kalif erklæres. Hvis en ny kalif utnevnes, men som leder av en organisasjon med et nytt navn, selv om den baseres på dagens IS, regnes svaret på spørsmålet som «nei».


Tidligere IS-kontrollerte områder i Irak og Syria, per mai 2015 (gult) og aug. 2014 (rødt). Kilde: Aftenposten.

Her skal du oppgi hvor sannsynlig (i antall %) du tror det er at hendelsen skjer.

  • Ja: ____ %

4 kommentarer om “Ny spørsmålsrunde: Oktober 2017

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.